I heimekirken juledag

Her er en liten julefortelling, - en skolestil, kan hende i fra 1953, da min far hadde flyttet ut fra heimen i Stavanger og bodde på landet, langt fra mor. Fortellingen kan passe i disse juletider, - over 60 år seinere. Kåre gikk ved Framnes Folkehøyskole i årene 1953-55 da dette er skrevet. Da var han 16 - 17 år gammel. 


I heimekirken juledag

Det er juledag.-

-Alt er så stille og fredfullt.

Lette snøfiller daler ned og kler dalen i høgtidskrud. -Oppe i dalen ligger den gamle hvitmalte kirken. Her har den stått og ringt inn mang en jul. Nå klinger klokken igjen. Det lyder friskt utover dalen. Det er som klokken taler. Den forkynner igjen det gledelige budskap. «Eder er i dag en frelser født». 

-Folk er på vei til kirken. Snøen faller nå så tett at de så vidt skimter kirken der oppe. De malmtunge klokkeslagene lyder som musikk i ørene. -«Eder er i dag en frelser født». -De kommer fram til kirken. Den lille flokken som ikke kan bli trøtte av å høre det glade budskapet. - Noen kommer kjørende med hest og slede, - andre går.

De koster av seg, stomper snøen av føttene, og går inn. Våte frakker og kåper henges opp. Andaktsfullt går de inn, den ene etter den andre.

Orgeltonene bruser dem i møte. De finner seg plasser og setter seg. - Så bruser julesalmen opp. Tankene flyr tilbake i tiden, like til den første julenatt på jorden. De følger stjernen på dens reise over himlen.-

-Til den stanser over stallen i Betlehem. -De hører englesangen i natten. «Eder er idag en frelser født». Øynene skinner, både på gammel og på ung. Trette koner sitter med lukkede øyne. De er ferdige med julestrevet. Nå kan de få hvile seg om Guds ord.

En takk strømmer ut av hjertene deres. - Atter er det jul. -Ære være Gud i det høyeste.

Presten kommer opp på prekestolen. -De reiser seg, gamle og unge. -Gamle, slitne menn med store arbeidshender foldet i bønn. Gamle koner med knudrete hender om velbrukte salmebøker.

Unge som gamle, alle står de lyttende. - Det lyder så mildt der oppe fra prekestolen.-

-«Det skjedde i de dager —«.

Tankene flyr også nå til Betlehem, og stanser ved krybben. De ser kongenes konge ligge der i halmen. -De følger hans historie. Hele hans lidelseshistorie fram til Golgata og hans himmelfart. Hans liv er slutt her på jorden i synlig forstand, men han bor i hvert hjerte som gledes over å høre julens glade budskap», slutter han.

Folk sitter med tårer i øynene. Glemt er julesteik og julegaver. En større gave er gitt dem. 

Det glade budskap. «Eder er i dag en frelser født».

Orgeltonene bruser opp.

Sangen lyder friskt og sterkt.

«Et barn er født i Betlehem».

Tonene stilner av.

Det blir stille i kirken.

Så lyder den kjære klokken. Det er som den sier: «God jul, - god jul.»

Orgeltonene bruser igjen opp, og folk reiser seg stille og går ut.

Ute snør det fremdeles.

Alt er rolig og stilt.-

De drar hjemover.

Bak dem høres spede toner fra kirkeklokken; «God jul,- god jul!»

 ***

Foto: Kåre har tatt bilde av en illustrasjon som kanskje har inspirert ham til denne skolestilen.