Skyggebilder

Intervjuet ble publisert i  JERNGRYTA - Lokalt tidsskrift i Kvinesdal.  Jubileumsutgave 1985 Om det gjekk ein diktar forbi…. Kåre Egelandsdal intervjua av John Petter Lindeland - 1985. Det var mange tankar som rann igjennom meg då eg sat i bilen bort til Kvinlog. Eg hadde lese gjennom ein del av dikta til intervjuobjektet - følte at dei på mange måtar var samstemd i sin klang med strenger i mitt eige kjensleliv. Dette var også den einaste «kontakten» eg hadde hatt med han. Dikta fortalte meg at eg ville stå overfor eit kjenslevart og søkjande mennesk. Her var det inga slagord, men ei inderlieg søkjen etter sanning - si eiga personlege sanning. Om det gjekk ein diktar forbi …. ja, kva så? -  Eg kjem frå Stavanger og er vakse opp midt i byen. Er såkalla «siddis», men føler meg ikkje som det akkurat nå. -  Kva har oppveksten hatt å seia for deg, kanskje då spesielt hentyda på diktinga di? -  Eg vaks opp i ei vanskeleg tid. Då eg var nær på 3 år, br

Her er en liten julefortelling, - en skolestil, kan hende i fra 1953, da min far hadde flyttet ut fra heimen i Stavanger og bodde på landet, langt fra mor. Fortellingen kan passe i disse juletider, - over 60 år seinere.  Kåre gikk ved Framnes Folkehøyskole i årene 1953-55 da dette er skrevet. Da var han 16 - 17 år gammel.  I heimekirken juledag Det er juledag.- -Alt er så stille og fredfullt. Lette snøfiller daler ned og kler dalen i høgtidskrud. -Oppe i dalen ligger den gamle hvitmalte kirken. Her har den stått og ringt inn mang en jul. Nå klinger klokken igjen. Det lyder friskt utover dalen. Det er som klokken taler. Den forkynner igjen det gledelige budskap. «Eder er i dag en frelser født».  -Folk er på vei til kirken. Snøen faller nå så tett at de så vidt skimter kirken der oppe. De malmtunge klokkeslagene lyder som musikk i ørene. -«Eder er i dag en frelser født». -De kommer fram til kirken. Den lille flokken som ikke kan bli trøtte av å høre det glade budskapet. - No

Kåre Egelandsdal, - skrevet i ca 1954. (f.02.07.1937 - d.29.02.2016) Funnet som en kladd i en skolebok. Han gikk ved Framnes Folkehøyskole i årene 1953-55. Her sett fra en unggutt i konfirmasjonsalderen (konfirmert september 1953) om sin hjemby Stavanger på tidlig 50 - tallet: Heimstedet mitt Om jeg kommer i skade for å diskutere byer med en bergenser, er det alltid klokt å unngå en sammenligning mellom Stavanger og Bergen. Det eneste virkelig kraftige argument jeg kan komme med mot den skrytende bergenserpatrioten, er at det regner noe forskrekkelig i Bergen. Men bergensere i alminnelighet er « noe for seg selv», som lar det regne, og som nytter høvet til å skryte av sine renvaskede gater!     Jeg derimot, får høre om trange smug, om «mortapompå», og om «Kjerkegadå», som liksom skal være ei hovedgate. Det er så sant alt sammen,- og det er det som er så fint!    Om du er fremmed, og starter fra torget mot ukjente mål, kan det godt hende at du etter en halvtim